Bokmålsordboka
brunsteke, brunsteike
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å brunsteike | brunsteiker | brunsteikte | har brunsteikt | brunsteik! |
| å brunsteke | brunsteker | brunstekte | har brunstekt | brunstek! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| brunsteikt + substantiv | brunsteikt + substantiv | den/det brunsteikte + substantiv | brunsteikte + substantiv | brunsteikende |
| brunstekt + substantiv | brunstekt + substantiv | den/det brunstekte + substantiv | brunstekte + substantiv | brunstekende |